Tomtefesteloven har vært revidert en rekke ganger de siste tiårene. Utfordringen for Stortinget har vært å finne en balanse mellom grunneiers og festers interesser som er i samsvar med både Grunnloven og Norges internasjonale forpliktelser.
Høysterett godtok en lovendring i 2004 som satte et lavt tak på hvor mye festeavgiften kunne settes opp. Men i 2012 kom den Europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) til at den loven krenket Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) tilleggsprotokoll 1-1 for beskyttelse av privat eiendomsrett.
Stortinget endret derfor loven, og ga grunneierne rett til å heve festeavgiften til inntil 2 prosent av markedsverdien, men med et tak på 9000 kroner pr dekar, justert etter konsumprisindeksen fra 1. januar 2002.
Grunneiere som festet bort tomter tok saken på nytt til retten. Høyesterett konkluderte i 2019 med at loven ikke var i strid med Grunnloven eller EMK. Saken ble deretter på nytt brakt inn til EMD.
EMD har den 10. november 2022 kunngjort sin avgjørelse som frifinner Norge i saken, altså er EMD enig med Høyesterett. EMD skriver avslutningsvis i sin dom:
«In conclusion, the Court, having regard to all the above, finds that a sufficiently fair balance between the competing interests was struck and accordingly that the domestic authorities did not overstep the margin of appreciation afforded to them when applying the “rent ceiling” to the applicant organisation’s case, thereby preventing it from increasing the ground rent as it had proposed. It follows that there has been no violation of Article 1 of Protocol No. 1 to the Convention.»
Kampen mellom grunneierrettigheter og festers rettigheter har ført til lovendringer og overgangsordninger som over tid har gjort det vanskelig for begge sider å navigere i dette landskapet. Om siste ord skulle være sagt, så fremstår tomtefestereglene stadig ganske komplisert for de som loven gjelder. Zenit advokater har derfor bistått både grunneiere og tomtefestere i denne forbindelsen, og regner med at behovet neppe vil bli mindre med det første.