Ved noens bortgang oppstår det en rekke praktiske og juridiske problemstillinger som arvingene må ta stilling til. Dersom det ikke er aktuelt for lengstlevende samboer eller ektefelle å sitte i uskiftet bo, så må arvingene vurdere hvorvidt de vil gjennomføre et privat eller offentlig skifte. Et skifte innebærer en avvikling av alt hva avdøde etterlot seg både praktisk, juridisk og økonomisk, samt en fordeling av eventuelle verdier mellom avdødes arvinger.
At det gjennomføres et privat skifte innebærer at arvingene selv utfører skiftearbeidet. Arvingene kan imidlertid velge å engasjere en felles advokat som kan bistå dem i skiftebehandlingen. Uenighet mellom arvingene medfører også at arvinger ønsker å bli bistått av egen advokat for å ivareta sine rettigheter og interesser under den private skiftebehandlingen.
Arvingene har en frist på 60 dager til å velge om de skal overta til privat skifte. Fristen kan bli forlenget, men arvingene må i så fall be om en forlengelse fra retten.
I løpet av disse 60 dagene må arvingene skaffe seg en oversikt over avdødes verdier og gjeld. For å få en viss oversikt kan arvingene be om at tingretten utsteder en formues- og bankboksfullmakt. Med slike fullmakter kan arvingene få en oversikt over avdødes bankinnskudd, og eventuell gjeld i den aktuelle banken.
Dersom arvingene antar at avdøde etterlater seg annen gjeld, for eksempel forbrukslån i flere banker, kan arvingene be om at tingretten utsteder et såkalt preklusivt proklama. Et preklusivt proklama innebærer at avdødes kreditorer oppfordres til å melde sine krav innen en fastsatt frist. De kravene som ikke blir meldt innen fristen, bortfaller (med unntak av bl.a. skattekrav og pantesikrede krav).
Først når arvingene har forsikret seg om at det er mer verdier enn gjeld i boet, så bør de overta til privat skifte. Årsaken til dette er at de av arvingene som signerer på erklæringen om privat skifte, selv blir ansvarlig(e) for avdødes gjeld. Arvingene risikerer dermed å bli sittende igjen med en stor gjeldspost dersom det ikke et tilstrekkelige verdier i boet til å dekke gjelden.
Den eller de som har signert på erklæringen om privat skifte, får utstedt en skifteattest fra tingretten. Med skifteattesten kan arvingene starte skiftebehandlingen. Arvingene kan da disponere over avdødes bankkonti, avslutte eventuelle abonnement, betale gjeld, rydde i avdødes papirer, selge eiendom med mer. Endelig skal arvingene fordele eventuelle restverdier mellom arvingene i tråd med et eventuelt testament og arvelovens regler.
Alternativet til et privat skifte er et offentlig skifte. Da oppnevner tingretten en bostyrer, normalt en advokat, som skal gjennomføre bobehandlingen. Et offentlig skifte kan kreves inntil det private skiftet har blitt avsluttet, og senest innen tre år etter dødsfallet. Dersom testator selv har bestemt i testament at boet skal skiftes offentlig, så må arvingene respektere dette.
Bostyrer skal forvalte boet på vegne av arvingene, og det er bostyreren som vil gjennomføre de praktiske oppgavene i skiftebehandlingen. Hver av arvingene kan også selv velge å bli bistått av en egen advokat i den offentlige skiftebehandlingen.
Dersom det oppstår uenigheter mellom arvingene, så vil bostyrer ofte forsøke å mekle mellom arvingene. Dersom arvingene ikke kommer til enighet, så vil bostyrer be om at retten fastsetter en frist for arvingene til å reise skiftetvist. Det vil da bli en alminnelig rettssak for domstolen. Så snart det aktuelle tvistepunktet har blitt avgjort, så vil den offentlige skiftebehandlingen fortsette. Bostyrer vil avslutningsvis lage et utkast til en fordeling av boets midler mellom arvingene. Dette oversendes arvingene for uttalelse og til tingretten for forhåndsgodkjennelse før eventuell sluttskiftesamling.
Den mest åpenbare ulempen med en offentlig skiftebehandling er kostnadene. I tillegg kan den bli tidkrevende. Arvingene må betale et rettsgebyr på 25 R, for tiden 29 300 kroner. I tillegg kommer alle øvrige utgifter i forbindelse med skiftebehandlingen; bostyrers salær, kostnader til eventuelle takster, engasjement av eventuell revisor osv. Den som begjærer det offentlige skiftet må som hovedregel stille sikkerhet for skifteomkostningene, og slik sikkerhetsstillelse utgjør ofte 30 000 – 50 000 kroner.
Noen dødsboskifter er enkle og oversiktlige. Er det klart at det er mer eiendeler enn gjeld og det er enighet og tillit mellom arvingene, så vil et privat skifte være hensiktsmessig.
Privat skifte innebærer imidlertid en del arbeidsoppgaver, og i et større og mer komplisert dødsbo kan man også engasjere en advokat som bostyrer. Da slipper arvingene selv arbeidet ved bobehandlingen, og de får også bistand til å løse de juridiske spørsmålene som oppstår underveis. En slik løsning er også praktisk der arvingene bor i ulike områder av landet, og man er tryggere på at det skjer en likebehandling mellom arvingene.
Høy grad av uenigheter og konflikter mellom arvingene kan derimot tilsi at det er fordelaktig med et offentlig skifte. Det samme gjelder hvor avdøde hadde mye gjeld.
Trenger du bistand i forbindelse med et arveoppgjør? Vi i Zenit advokater har lang og god erfaring med å håndtere både små og store dødsboskifter.
Kontaktperson arv og skifte:
Advokat Jeanette Sandberg – tlf 984 76 209