Alderdom og demens kan medføre at man ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser. Tidligere måtte man i slike tilfeller få oppnevnt en verge av fylkesmannen. En verge har imidlertid begrensede muligheter til å foreta disposisjoner på vegne av den som er under vergemål, og må gjerne sende en søknad til fylkesmannen. Slike søknadsprosesser er ofte tidkrevende. Ved en lovendring i 2013 ble det imidlertid lovfestet en adgang til å opprette såkalte fremtidsfullmakter.
Vergemålsloven § 78 definerer en fremtidsfullmakt slik:
En fremtidsfullmakt er en fullmakt til én eller flere personer om å representere fullmaktsgiveren etter at fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred, ikke lenger er i stand til å ivareta sine interesser innen de områdene som omfattes av fullmakten.
En fremtidsfullmakt er følgelig et privatrettslig alternativ til et ordinært vergemål. En fremtidsfullmakt sikrer større grad av selvbestemmelsesrett, og man kan sikre hurtige avgjørelser uten det offentliges innblanding.
Du kan selv bestemme hvem som skal være din fullmektig, og du kan også gi fullmakt til flere fullmektiger i fellesskap. Ektefeller gir ofte fullmakt til hverandre, i tillegg til å gi fullmakt til et eller flere barn. Det er viktig at du tenker nøye gjennom hvem du vil gi fullmakt til, ettersom vedkommende vil få en stor grad av råderett over dine verdier når fremtidsfullmakten har trådt i kraft. Fullmektigen må være myndig, og kan ikke selv være satt under vergemål.
Loven oppstiller strenge krav til fremtidsfullmaktens form og innhold. Fullmaktsgiveren må være myndig, og ha evnen til å forstå fullmaktens betydning. Fullmakten må være skriftlig, bli signert av fullmaktsgiver, samt bli bevitnet av to vitner. Det er krav til vitnenes habilitet og tilstedeværelse, og det er viktig at lovens vilkår overholdes for å sikre at fremtidsfullmakten blir gyldig.
Vi anbefaler ofte at fullmaktsgivers helsetilstand blir bekreftet av en lege ved opprettelsen. Dette for å unngå enhver tvil om hvorvidt fullmaktsgiver kunne signere fullmakten på det aktuelle tidspunktet.
En fremtidsfullmakt kan omhandle både personlige og økonomiske forhold. Personlige forhold vil eksempelvis være å representere fullmaktsgiveren overfor NAV, kommunen og et eventuelt sykehjem. Økonomiske forhold vil eksempelvis være salg av eiendom, håndtering av løpende inntekter og utgifter, håndtering av eventuelle gjeldsforhold og utdeling av gaver/arveforskudd.
Fullmaktsgiveren har stor grad av frihet ved opprettelsen, og fullmakten kan bli tilpasset og skreddersydd etter den enkeltes behov.
Fremtidsfullmakten må klart angi at denne skal tre i kraft når fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, demens eller alvorlig svekket helbred ikke lenger er i stand til å ivareta sine egne interesser.
Etter fremtidsfullmaktens ikrafttredelse kan fullmektigen be om at fylkesmannen stadfester ikrafttredelsen. Fylkesmannens stadfestelse er ikke et vilkår for fullmaktens ikrafttredelse, men for eksempel Statens kartverk krever at fremtidsfullmakten er stadfestet av fylkesmannen ved overdragelse av eiendom.
Som det fremgår oppstiller loven krav til fremtidsfullmaktens form og innhold. For å sikre at fremtidsfullmakten blir gyldig, og at denne blir «skreddersydd» i henhold til dine ønsker og behov, så vil vi anbefale å søke juridisk bistand ved opprettelse av en fremtidsfullmakt. I Zenit advokater AS har vi spesialiserte advokater som kan bistå deg ved opprettelsen av en fremtidsfullmakt.
Trenger du bistand med en fremtidsfullmakt? Kontakt oss via hjemmesiden, per e-post eller på telefon.
Kontaktperson arv og skifte:
Advokat Jeanette Sandberg – tlf 984 76 209