En ny dom fra Søndre Østfold tingrett har skapt betydelig oppmerksomhet rundt spørsmålet om overtidsbetaling til deltidsansatte. Spørsmålet er om deltidsansatte kan ha krav på overtidstillegg når de arbeider utover sin avtalte arbeidstid – selv om arbeidet fortsatt ligger innenfor lovens grense for alminnelig arbeidstid.
Problemstillingen er av stor praktisk og økonomisk betydning for norsk arbeidsliv. Samtidig er rettstilstanden foreløpig uavklart.
Etter arbeidsmiljøloven § 10-6 anses arbeid som overtid først når arbeidstiden overstiger lovens grense for alminnelig arbeidstid. For de fleste arbeidstakere innebærer dette arbeid utover 9 timer per dag eller 40 timer per uke.
Overtidsarbeid skal kompenseres med et tillegg på minst 40 prosent.
For deltidsansatte har det tradisjonelt vært lagt til grunn at arbeid utover avtalt arbeidstid – såkalt mertid – ikke gir krav på overtidstillegg før arbeidstiden overstiger grensene for alminnelig arbeidstid. Dette følger også tydelig av forarbeidene til arbeidsmiljøloven.
Konsekvensen har vært at deltidsansatte som arbeider ekstra timer opp til heltidsnivå normalt kun mottar ordinær timelønn for disse timene.
Spørsmålet om overtidsbetaling til deltidsansatte har imidlertid fått ny aktualitet som følge av nyere praksis fra EU-domstolen.
EUs deltidsdirektiv – som gjelder i Norge gjennom EØS-avtalen – fastslår at deltidsansatte ikke skal behandles mindre gunstig enn sammenlignbare heltidsansatte, med mindre forskjellsbehandlingen kan begrunnes objektivt.
EU-domstolen har i nyere avgjørelser tolket dette prinsippet strengere enn tidligere.
I to saker har EU-domstolen nå konkludert med at en ordning hvor overtidsbetaling utløses ved et felles terskelnivå for deltids- og heltidsansatte kan innebære mindre gunstig behandling av deltidsansatte. Begrunnelsen er at deltidsansatte i et slikt system må arbeide flere timer relativt til sin avtalte arbeidstid før de når terskelen som utløser overtidstillegg.
Søndre Østfold tingrett behandlet nylig et tilsvarende spørsmål i en norsk sak.
Tingretten kom til at en ordning hvor overtidsbetaling først utløses når arbeidstiden overstiger fulltidsnormen kan innebære ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte. Retten mente derfor at manglende overtidsbetaling for arbeid utover avtalt arbeidstid kunne utgjøre diskriminering etter arbeidsmiljøloven § 13-1. Og arbeidsgiver ble her erstatningsansvarlig for manglende overtidstillegg.
I vurderingen la tingretten betydelig vekt på EU-domstolens praksis og prinsippet om at norsk rett så langt som mulig skal tolkes i samsvar med EØS-retten. Dommen er imidlertid avsagt under dissens og er ikke rettskraftig.
Det er flere rettslige spørsmål knyttet til tingrettens vurderinger. Og det er usikkert hvordan høyere domstoler vil vurdere spørsmålet. Det må forventes at problemstillingen vil bli behandlet i både lagmannsretten og Høyesterett, og det ligger også an til at spørsmålet vil bli gjenstand for politisk behandling.
Inntil videre må rettstilstanden anses som uavklart.
Frem til rettstilstanden er avklart, risikerer arbeidsgivere å stå overfor en viss juridisk og økonomisk risiko uansett hvordan virksomheten innretter seg.
Arbeidsgiverorganisasjonene har utarbeidet generelle råd til sine medlemmer. Du kan lese KS sine råd i denne artikkelen på ks.no, og NHO sine råd her på nho.no.
Ulike bedrifter vil imidlertid kunne ha ulike behov i denne forbindelsen, slik at det er vanskelig å gi råd som passer alle. Vi anbefaler derfor alle bedrifter som rammes av problemstillingen å gjøre en individuell vurdering for å ta stilling til hvordan man best kan innrette seg ut fra sin situasjon.
Trenger du bistand med arbeidsrett? Kontakt oss via hjemmesiden, på e-post eller på telefon.