Høyesterett har nylig avsagt dom i en sak som omhandler meldeplikt for oppføring av konstruksjoner i strandsonen. Utfallet vil kunne få stor betydning for brygger av eldre dato hvor grunneier ikke kan dokumentere at det er byggemeldt eller omsøkt og gitt tillatelse.
Dommen (HR-2024-2211-A) fastslår at en brygge på 76 kvadratmeter, oppført mellom 1974 og 1978, ikke var meldepliktig etter bygningsloven av 1965.
Saken startet med at Bergen kommune i 2009–2012 gjennomførte en kartlegging av strandsonen for å identifisere ulovlige tiltak. Kommunen mente at den aktuelle bryggen ikke var byggemeldt og vedtok i 2020 pålegg om retting, inkludert riving og tvangsmulkt. Dette ble opprettholdt av Statsforvalteren i Vestland og senere av Kommunal- og distriktsdepartementet.
West Coast Invest AS, eier av eiendommen, anla søksmål med påstand om at vedtaket var ugyldig. Saken gikk først for Hordaland tingrett og senere for Gulating lagmannsrett, som begge konkluderte med at vedtaket var ugyldig, dog med ulik begrunnelse. Staten anket til Høyesterett.
Spørsmålet for Høyesterett var om bryggen falt inn under uttrykket «andre varige konstruksjoner og anlegg» i bygningsloven 1965 § 84, som påla meldeplikt for visse tiltak.
Høyesterett tolket ordlyden innskrenkende i lys av eksemplene i bestemmelsen (f.eks. kaianlegg og moloer). Det ble lagt vekt på at bestemmelsen primært var ment å omfatte større tiltak med potensial for å påvirke sikkerhet, miljø og arealdisponering. Høyesterett bemerket at lovens formål og rettspraksis støtter en vurdering der kun brygger av en viss størrelse og betydning faller inn under meldeplikten. Selv om bryggen i saken var relativt stor, var den primært en enkel privat brygge for å gi atkomst til eiendommen. Den medførte etter rettens vurdering ikke større terrenginngrep eller vesentlige estetiske eller sikkerhetsmessige utfordringer.
I tillegg til det konkrete spørsmålet som var til vurdering, omtaler dommen viktige prinsipper for tolkning av eldre regelverk og i forhold til nyere lovgivning. For private eiere og utviklere kan dommen gi økt forutsigbarhet ved vurdering av tidligere tiltak, samtidig som kommuner som gjennomgår tiltak i strandsonen, må være oppmerksomme på begrensningene som ligger i tidligere regelverk.
Saken viser også hvordan legalitetsprinsippet og hensynet til forutsigbarhet står sentralt i norsk rett, og understreker viktigheten av klare regler for å unngå konflikter mellom myndigheter og private aktører.
Våre advokater har hatt fast spalte i Båtmagasinet i snart to tiår. Vi har dermed utstrakt erfaring med rettslige spørsmål knyttet til båtliv og strandsonen. Trenger du bistand i en bryggesak? Kontakt oss via hjemmesiden, per e-post eller på telefon.