Artikkel

Samboere og arv

Å leve i et formløst samliv er blitt vanlig, men det er også et område som ikke er særlig lovregulert. Mange vet for eksempel ikke om de faktisk arver sin samboer, og eventuelt hvor stor arven vil være. Utgangspunktet er faktisk at du ikke tar arv fra din samboer. Dette kan by på økonomiske utfordringer ved samboerens bortgang, herunder vanskeligheter med å beholde felles bolig.

Ingen felles barn: Ingen arv

Samboere som har, har hatt eller venter barn, har krav på arv fra sin samboer. Arveretten utgjør fire ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden, som utgjør kr. 399 432 per i dag. Samboere uten felles barn har følgelig ingen lovfestet arverett etter hverandre. I slike tilfeller vil arven enten gå til avdødes barn, eller til foreldre, søsken eller øvrig familie.

Hvis en samboer ikke etterlater seg barn, så vil arven gå oppover til avdødes foreldre. Dersom foreldrene har falt fra, så vil arven gå videre til avdødes søsken. Ofte kan man spørre seg om dette ville vært arvelaters ønske, og i mange tilfeller kan det fremstå både urimelig og tilfeldig at avdødes søsken skal motta arv fremfor en som har vært samboer med avdøde i en årrekke.

Behov for testament?

Selv om et samboerpar ikke har en automatisk arverett etter hverandre, så kan disse velge å tilgodese hverandre ved testament. Samboere med felles barn kan også velge å øke arveretten utover 4 G.

Hvor mye man kan råde over ved testament avhenger av hvorvidt man etterlater seg livsarvinger, det vil si barn, barnebarn og så videre. Dersom man etterlater seg barn, så har barna krav på to tredjedeler av det avdøde etterlater seg. Det innebærer at man står igjen med en fri tredjedel. Med denne frie tredjedelen kan man velge å tilgodese sin samboer.

Uskifte og bruksrett til bolig

Samboere som har, har hatt eller venter felles barn, har også krav på å sitte i uskiftet bo med felles bolig, innbo, bil og fritidseiendom. Lengstlevende samboer kan da bruke og forbruke disse verdiene ut sin levetid, uten å utbetale en andel av disse verdiene til fellesbarna. Fellesbarna vil da som utgangspunkt motta arven etter begge foreldre når lengstlevende samboer har falt fra.

Denne uskifteretten gjelder imidlertid ikke øvrige verdier, herunder bankinnskudd og verdipapirer. Disse verdiene kan fellesbarna kreve å få utbetalt straks. Dersom lengstlevende samboer skal sitte i uskiftet bo med disse verdiene, så må samboerne fastsette dette i testament. Alternativt kan fellesbarna velge å samtykke til en slik utvidet uskifterett.

Dersom avdøde i tillegg har egne særkullsbarn, så er utgangspunktet at disse har krav på sin mors- eller farsarv straks etter forelderens bortgang. Myndige særkullsbarn kan imidlertid velge å gi et bindende forhåndssamtykke til uskifte, slik at lengstlevende samboer kan sikres en rett til uskifte på lik linje med fellesbarna. Det er imidlertid valgfritt for særkullsbarnet å samtykke til dette, og det kan også settes vilkår for et eventuelt samtykke.

Samboere som kun har særkullsbarn, og ingen felles barn, kan ikke sitte i uskiftet bo. Man kan imidlertid f.eks. innhente samtykke til bruksrett til bolig, for å sikre lengstlevende en økonomisk mulighet til å bli sittende med boligen ut sin levetid. På samme måte som ved uskifte er det imidlertid valgfritt for særkullsbarnet å gi et slikt samtykke.

Få informasjon – og unngå ubehagelige overraskelser

Vi anbefaler alle å orientere seg om egen arverett, og eventuelt opprette testament og samtykkeerklæringer hvis det anses nødvendig. På denne måten kan man unngå ubehagelige overraskelser i en ellers vanskelig tid etter et dødsfall.


Trenger du bistand med testament og arveplanlegging? Kontakt oss via hjemmesiden, per e-post eller på telefon.

Kontaktperson arv og skifte:

Advokat Jeanette Sandberg – tlf 984 76 209

 

 

Utgangspunktet er faktisk at du ikke tar arv fra din samboer. Dette kan by på økonomiske utfordringer ved samboerens bortgang, herunder vanskeligheter med å beholde felles bolig.