Aksjeloven fastsetter en rekke plikter for ledelsen i et aksjeselskap. Disse gjelder generelt og er ikke avgrenset til en krisesituasjon. Men ved en krise vil plikten til aktsomhet kunne skjerpes, slik at styret må ha en særlig årvåkenhet og oppfølging av drift og økonomi. Dette henger sammen med at det uansett gjelder en alminnelig aktsomhetsplikt, hvor brudd på denne utløser erstatningsansvar.
Det avgjørende for aktsomhetsnormen er hvordan ansvarsfulle og fornuftige styremedlemmer innenfor tilsvarende bransje ville ha opptrådt i samme situasjon. Spørsmålet blir om styremedlemmene burde ha handlet annerledes i den foreliggende situasjonen, og da på en måte hvor en eventuell skade eller tap ville blitt hindret.
For å beskytte kreditorer og aksjonærer mot tap oppstiller aksjeloven handleplikter i § 3-4 og § 3-5. Etter § 3-4 skal selskapet til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er «forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet». Koronapandemien har vist at mange bedrifter på kort tid har fått likviditetsproblemer som følge av bortfalt eller redusert omsetning. Dersom selskapets ledelse i en slik situasjon ikke kan dokumentere hvordan dette håndteres, og også gjør dette på en forsvarlig måte, vil dette lett kunne føre til erstatningsansvar. Etter § 3-5 gjelder det også særskilte handleplikter dersom egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten. I tillegg er det også i straffeloven en egen bestemmelse om bot eller fengsel inntil to år ved unnlatelse av å begjære gjeldsforhandling eller konkurs.
Hva som er forsvarlig likviditet og egenkapital kan ofte by på vanskelige grensedragninger av både økonomisk og juridisk art. For styrets del er det avgjørende at det holder seg løpende orientert om selskapets økonomiske stilling. Herunder at det fører tilsyn med den daglige ledelsen og selskapets virksomhet for øvrig. Dette er plikter som følger direkte av aksjelovens bestemmelser om ledelsens oppgaver. Herunder må det føres en tilstrekkelig kontroll med at daglig leder følger de retningslinjer og pålegg som er gitt av styret. Og for øvrig har daglig leder etter aksjeloven også et selvstendig ansvar for selskapets regnskap og at formuesforvaltningen er ordnet på en betryggende måte. Styret kan heller ikke forholde seg passivt til dette.
Ut fra alminnelige ulovfestede krav om aktsomhet og lojalitet, vil det også oppstå opplysningsplikt overfor kontraktsparter om selskapets stilling. Her tilsier rettspraksis at man må innrømmes et visst strategisk spillerom, men dette kan også by på vanskelige grensedragninger i etterkant. Det vil dermed være viktig å kunne dokumentere de vurderinger som er foretatt, herunder at man har innhentet nødvendige råd både økonomisk og juridisk dersom man mangler kompetanse selv .
Styreansvaret er individuelt, slik at dette skal vurderes særskilt for det enkelte styremedlem. Dersom man er uenig med flertallet, bør dette i det minste dokumenteres i styreprotokollen. Gjelder det spørsmål om kritiske veivalg og avgjørende strategibeslutninger, kan det også være nærliggende å vurdere om man bør trekke seg fra styret.
Advokatene i Zenit advokater har lang erfaring med ansvar for selskapets ledelse, både som rådgiver og ved krav om erstatning. Ved behov for råd om ansvar for styret og daglig leder – kontakt oss via hjemmesiden, e-post eller på telefon.