Artikkel

Vær forberedt på nye regler om arv og skifte

I mai i år vedtok stortinget en ny lov om arv og skifte. Loven har foreløpig ikke trådt i kraft, men den antas å kunne tre i kraft 1. januar 2021. Det gir mulighet til å bruke 2020 til gjøre seg forberedt. Vurderinger knyttet til hva som skal skje med for eksempel eiendommer og selskaper vil kunne ta noe tid. Slik at ett år ikke er mer enn det man trenger på å få dette på plass.

I den nye arveloven videreføres mange av grunntrekkene i dagens arveregler. Det innebærer blant annet at reglene om arv til ektefeller og samboere er uendret. Forskjellene mellom ektefeller og samboere opprettholdes.

Den nye loven innebærer imidlertid også en del sentrale endringer. Vi vil i denne artikkelen gjennomgå de viktigste endringene, og betydningen disse endringene vil kunne få, både for de med store verdier, og de med noe enklere forhold å forholde seg til.

Pliktdelsarven økes

I henhold til dagens arvelov utgjør barnas pliktdelsarv 2/3 av det arvelateren etterlater seg. Pliktdelsarven til hver livsarving er imidlertid aldri større enn 1 000 000 kroner. Dette innebærer følgende. En arvelater som etterlater seg 5 000 000 kroner og to livsarvinger kan velge å begrense pliktdelsarven til det ene barnet til 1 000 000 kroner, mens det andre barnet vil motta 4 000 000 kroner i arv.

Den nye arve- og skifteloven angir som før at livsarvingenes pliktdelsarv er 2/3 av arvelaters formue. Den nye loven angir imidlertid at pliktdelsarven aldri er større enn 15 G (grunnbeløpet i folketrygden). I 2019 utgjør grunnbeløpet i folketrygden 98 866 kroner. 15 G utgjør følgelig 1 482 990 kroner. Folketrygdens grunnbeløp økes som kjent hvert år. Pliktdelsarven vil derfor øke i tråd med prisutviklingen.

I henhold til vårt eksempel over, så medfører dette følgende endring. Det ene barnet vil motta 1 4 82 990 kroner i arv, mens det andre barnet vil motta 3 517 010. Det barnet som har fått begrenset sin arv, vil følgelig motta 482 990 kroner mer enn vedkommende ville mottatt i henhold til dagens arveregler.

Det kvalitative pliktdelsvernet avvikles

Dagens arvelov angir at arvelater ikke kan rå over pliktdelsarv. Regelen innebærer at arvelater ikke kan bestemme at en arving skal motta en gjenstand som i verdi overstiger arvingens andel av arven.

Dette kvalitative pliktdelsvernet er imidlertid avviklet i den nye loven. Avviklingen innebærer at arvelater i fremtiden vil kunne testamentere bort en gjenstand som i verdi overstiger det beløpet arvingen har krav på, forutsatt at mottakerarvingen betaler tilbake det overskytende til boet.

Denne lovendringen medfører mer fleksibilitet for arvelater, og vil nok av mange oppleves som en positiv endring. Endringen innebærer eksempelvis at arvelater vil kunne bestemme hvem av barna som skal overta familiehytta. Hvorvidt mottakerarvingen faktisk kan overta familiehytta, forutsetter imidlertid som nevnt at vedkommende har økonomi til å utbetale de øvrige arvingene.

Avkorting av arv må gjøres sammen med forskuddet

Mange ønsker å gi gaver og arveforskudd til sine barn. Som giver kan man velge å bestemme at gaven skal avkortes i mottakerens arvelodd ved det senere arveoppgjøret, for å sikre en likhet mellom barna. I henhold til dagens arvelov skal det gjøres avkorting i en livsarvings arvelodd dersom arvelateren har fastsatt avkorting, eller dersom avkorting vil være i samsvar med arvelaterens forutsetninger. Det stilles ikke formkrav til arvelaterens bestemmelse om avkorting. Og det er intet krav om at mottakeren er gjort kjent med at gaven skal avkortes i hans eller hennes arvelodd ved et senere oppgjør.

Den nye loven angir at dersom en livsarving har mottatt en ytelse av økonomisk verdi fra arvelateren, skal ytelsen avkortes i mottakerens arv, hvis dette var satt som en betingelse for ytelsen. Avkorting må altså være fastsatt på det tidspunktet den økonomiske ytelsen blir gitt. Arvelater kan ikke ensidig fastsette dette på et senere tidspunkt. Det er derfor viktig at arvelater vurderer en eventuell avkorting på det tidspunktet den økonomiske ytelsen blir gitt.

Overgangsregler

Mange har opprettet testamenter i henhold til dagens arvelov. Det følger derfor av den nye arve- og skifteloven at gyldigheten av et testament skal avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret.

Hva gjelder pliktdelsreglene, så er det imidlertid egne overgangsregler. Dersom arvelateren dør senere enn ett år etter den nye lovens ikrafttredelse, er det den nye lovens pliktdelsregler som setter rammene for hva testasjonen kan gå ut på. Dør arvelateren før dette tidspunktet, skal testasjonen vurderes etter pliktdelsreglene i dagens arvelov. For anvendelsen av pliktdelsreglene er det med andre ord dødsfallstidspunktet som er avgjørende, ikke tidspunktet for opprettelsen eller endringen av testamentet. Lovgivers tanke er at arvelater skal gis ekstra tid til å tilpasse testamentet til den nye lovens pliktdelsregler.

Bør gamle testamenter endres?

Mange har i sitt testament angitt at en livsarvings arverett skal begrenses til pliktdelsarven, oppad begrenset til 1 000 000 kroner. Et slikt testament vil nok stå seg etter den nye lovens ikrafttredelse, da testamentet trolig vil måtte bli tolket dit hen at arvelater ønsket å begrense pliktdelsarven i henhold til den til enhver tids gjeldende arvelov.

Vi oppfordrer imidlertid alle til å foreta en gjennomgang av sitt testament, for å sikre at testamentet tilfredsstiller kravene i den nye loven. En gjennomgang vil også være hensiktsmessig, ettersom den nye arveloven gir arvelater mer fleksibilitet ved fordelingen av de enkelte verdiene. Arvelater får derfor flere muligheter enn tidligere.


Trenger du bistand med testament og arveplanlegging? Kontakt oss via hjemmesiden eller på telefon 33 31 67 68.

 

"Den nye arveloven gir arvelater mer fleksibilitet ved fordelingen av de enkelte verdiene. Arvelater får derfor flere muligheter enn tidligere"